Historiske fredsforsøk

Massakren i Nanjing 1937-38 er et ømtålig stridsspørsmål mellom Kina og Japan. Omstendighetene omkring opprettelsen av staten Israel i 1948 er et kjernepunkt i midtøstkonflikten. På Kypros trekker tyrkisk-kypriotene alltid frem hvordan de ble mishandlet i 1960-årene, mens gresk-kypriotene foretrekker å snakke om Tyrkias invasjon i 1974. Alle konflikter handler i stor grad om motstridende oppfatninger av historien. Selv eldgammel historie virker splittende, men traumatiske begivenheter som ennå er i manns og kvinners minne, er særlig vanskelige å overkomme. Historikere og historisk interesserte skribenter utdyper ofte det som skiller. De går sjelden i bresjen for å stifte fred. Kan historiefaget likevel være til nytte i fredssammenheng? Definitivt ikke alltid. Noen ganger er det best å la historien ligge, legge lokk over fortiden og konsentrere seg om fremtidens muligheter. Det gjorde PRIO på Kypros i forrige uke. Midt i en krise-tid, da forholdet raskt forverres mellom øyas to folkegrupper, organiserte vi en konferanse i Nicosia om øyas økonomiske fremtidsmuligheter. Finansminister Michael Sarris innledet for en forsamling dominert av økonomer og forretningsfolk. Slike folk er vant til å glemme fortiden og tenke fremtidsrettet. Ingen ga seg til å krangle om 1960- eller 70-årene, og de unngikk de mange ladede uttrykkene som ellers preger øyas politiske retorikk. Isteden snakket de om hva som ville skje hvis det ble åpnet for handel, om hvordan en ordning med tilbakeføring av og erstatning for tapt eiendom ville virke inn på eiendomsprisene, og om de sannsynlige effektene av at Republikken Kypros planlegger å innføre Euro fra 2008. Ren pur konstruktiv fremtidsmusikk – og felles. Men lokklegging er ikke noen tilstrekkelig fredsstrategi. PRIO samarbeider også med en Forening for historisk dialog på Kypros, som kritiserer historielærebøker og utarbeider tilleggsmateriale om emner som kan samle. Og mens PRIO samlet økonomer i Nicosia, var Kofi Annan i Istanbul og talte om hvordan palestinernes og israelernes motsetningsfylte historiefortellinger bidrar til den globale såkalte sivilisasjonskampen. ”Våre fortellinger er blitt vårt fengsel, som paralyserer samtalen og hindrer forståelsen”, erklærte han. Han refererte til en FN-rapport som foreslår et samarbeid mellom palestinske og israelske historikere, basert på gjensidig respekt for hverandres konkurrerende fortellinger, og samtidig på ærefrykt for faktisk kunnskap. Motstridende fortellinger kan utformes på grunnlag av den samme faktiske kunnskap, men det finnes nesten alltid fakta som fortellingene har vanskelig for å forklare og som fortellerne derfor er fristet til å hoppe bukk over. Rapporten foreslår at det utarbeides en fremstilling av statens Israels opprettelse som kombinerer fakta-orientert nøkternhet med gjengivelse av ulike parters fortellinger. De skal stilles opp mot hverandre uten at noen gis rett eller forrang. Og det skal være flere palestinske og flere israelske fortellinger, ikke bare én fra hver side. Uka før, under APEC-toppmøtet i Hanoi, møttes Japans og Kinas utenriksministre for å diskutere hva de skulle gjøre med Nanjing-massakren og den japansk-kinesiske krigen 1937-45. Stemningen var god, og et bilde ble offentliggjort etterpå der de lo hjertelig sammen, Taro Aso oppmerksomt bøyd forover og Li Zhaoxing overbærende tilbakelent. De ble enige om å opprette en spesialkomité med 10 historikere fra hvert land, som skal holde konferanser vekselvis i Japan og Kina og utgi felles forskningsresultater i 2008, i forbindelse med feiringen av 30-årsjubileet for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom de to asiatiske stormaktene. Forskjellen på Kofi Annans og det japansk-kinesiske forslaget er at de to utenriksministrene tror det lar seg gjøre for en spesialkomité å sette seg ned i to år og utforme en felles fortelling. Hvis det lykkes, blir det ingen god historie. Den vil enten løpe sikksakk mellom problemene eller kjøre seg fast i dem. Hvis kineserne og japanerne isteden lar seg inspirere av Kofi Annans forslag, stiller alle tilgjengelige arkiver til disposisjon og lar konkurrerende fortellinger og fremstillinger slåss om å forklare kildematerialet, da kan det bidra både til fred og forståelse.