Basert på refleksjoner og erfaringer fra nesten 300 elever i norske videregående skoler, er norskhet noe man gjør ved å være en del av det norske samfunnet. Språkets rolle er en fellesskapsfaktor som tas for gitt, og som er nokså usynlig i en ungdomstid som later til å foregå mye på norsk. En norskhet i flertall kommer tydelig frem: å være norsk rommer forskjellighet og uenighet. Men dette oppleves slett ikke alltid som problemfritt. Hvordan norskhet er i praksis, hvordan den bør være, og hvordan den oppfattes, rammer inn ulike typer fortellinger om nasjonen.• En norskhet i flertall fremkommer, med mange fortellinger om norskhet, fordelt på kategoriene norskhet som hverdagserfaring, ideal, og stereotypi.
• Spørsmål om det er mulig å bli norsk er kilde til forvirring og frustrasjon, der
opphav og det «etnisk norske» står sentralt.
• Lokal tilhørighet knyttes til måter å oppleve norskhet på, fordi det nasjonale
erfares gjennom det lokale.
• Å føle seg norsk er avgjørende i spørsmål om norskhet, men elevene erkjenner at når andre ikke ser deg som norsk, så er ikke din egen følelse tilstrekkelig.
• En norskhet i flertall rammer inn fortellinger om norskhet hvor det er rom
for forskjellighet og uenighet, sålenge man sammen føler ansvar for og bidrar
til samfunnet man er en del av.
Erdal, Marta Bivand & Mette Strømsø (2016) Norskhet i flertall [Plural Norwegianness], PRIO Policy Brief, 14. Oslo: PRIO.