Russlands fullskala invasjon i Ukraina har utløst svensk søknad om NATO-medlemskap, og drevet frem en ny nordisk debatt om behovet for et tettere utenriks- og sikkerhetspolitisk. Både i Norge og Sverige oppgraderes analysene av sikkerhetstruslene, og det gjøres en rekke tiltak for bedre å kunne møte et endret trusselbilde.
I kontrast til den ulike håndteringen av Covid-krisen, har den sikkerhetspolitiske krisen resultert i sterke solidaritetserklæringer og et nærmere forsvarssamarbeid. I en fersk opinionsundersøkelse fra det svenske Totalförsvarets forskningsinstitutt (FOI) svarer rundt 30 prosent at de er "ganska eller mycket villiga att gå in i en stridande roll" dersom et nordisk naboland skulle bli angrepet.
Både i Norge og Sverige legges nå tettere samarbeid til grunn i forsvarutredninger og strategiske planer. Begge land har et omfattende utenrikspolitisk engasjement, blant annet innen bistand, menneskerettigheter og fredsdiplomati, og har tradisjonelt sett på utenriks- og sikkerhetspolitikk som to atskilte områder. I den nye geopolitiske situasjonen er det blitt tydelig at endringer i sikkerhetsspolitikken også får betydning for landenes bredere utenrikspolitiske engasjement.
Nylig protesterte Russland mot at et amerikansk hangarskip holdt øvelse i norsk farvann, og rommet for samarbeid med russerne over grensen i nord er kraftig innsnevret, noe som uroer mange norske borgere. I Sverige gir konflikten rundt NATO-søknaden en pekepinn på hva som kan bli utfordringene fremover.
Mot et slikt bakteppe ønsker vi å se på likheter og forskjeller mellom de to nabolandene i forståelsen av nordisk sikkerhet. Hva kan vi lese ut av reorienteringen så langt?
- Hva innebærer det for Sverige å skifte sikkerhetspolitisk posisjon nesten "over natten", og hvilke muligheter og begrensinger gir det fremover?
- Hvilke endringer gjøres i utenrikspolitikken for å tilpasse seg et nytt sikkerhetspolitisk landskap?
- Hva innebærer de store endringene i sikkerhetsbildet for utviklingen av Norges sikkerhetspolitiske tilnærming, og hvordan spilte Sveriges nye rolle inn i dette?
- Hvordan har oppfatningene av egen sårbarhet endret seg etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina?
- Hvordan ser de norske og svenske befolkningenene på utviklingen?
- Hvordan bør Norge og Sverige forholde seg til Russland fremover, og hva er Russlands oppfatning av styrkingen av det nordiske samarbeidet?
Deltakere
- Henrik Urdal, PRIO Direktør, ordstyrer
- Stefan Löven, ex-statsminister, leder, UN High-Level Advisory Board on Effective Multilateralism (HLAB)
- Knut Storberget, ex-justisminister, jurist
- Kristian Berg Harpviken, Research Professor, PRIO
- Louise Olsson, Senior Researcher, PRIO
- Pavel Baev, Research Professor, PRIO
